Analyse av CMM: Fra grunnleggende prinsipper til gjennombrudd innen måling av skrå hull

Trekoordinaten Målemaskin, gjennom matematisk modellering og algoritmisk behandling av et stort antall punkter, rekonstruerer den tredimensjonale digitale modellen av arbeidsstykket, og oppnår dermed presis måling fra enkle geometriske elementer (punkter, linjer, overflater) til komplekse overflater og friformede overflater. Den kan brukes i ulike bransjer, for eksempel:

1. I bilproduksjonsprosessen, trekoordinatmålemaskin involvert i deteksjon av viktige parametere som koaksialiteten til veivakselhullet i motorens sylinderblokk og posisjonsnøyaktigheten til ventilføringshullene i sylinderhodet.
2. Innen luftfartsfeltet, hvor målenøyaktighet er mer krevende, bruker trekoordinatmålemaskinen høypresisjonsskanningsprober og intelligent koordinert skanning av titusenvis av punkter for å konstruere en tredimensjonal modell av bladet, og bruker deretter den dedikerte analysen. Programvare PowerBlade for omfattende evaluering av viktige parameterindikatorer som for- og bakkanter, bladprofil, kordelengde, kordevinkel, posisjonsnøyaktighet, maksimal tykkelse, kanttykkelse, bølgeform og vridningsvinkel. Dette oppnår kontinuerlig, høyhastighets og uavbrutt skanning av komplekse kurver, og fanger opp fullstørrelsesfunksjonene til bladets bakside/bakre bassengprofil, for- og bakkanter, svalehale og spor, osv., slik at konturnøyaktigheten til hvert blad kontrolleres innenfor ±0,005 mm.
3. I halvlederindustrien, enten det er enkle akselhylser eller komplekse uregelmessige deler, dekker trekoordinatmålingsmaskinen fullstendig deteksjonskravene til ulike kjernekomponenter i halvlederutstyr.

Vanskeligheten med trekoordinatmålingsteknologi: måling av skrå hull Strukturer som skrå oljehull og ventilføringsrørhull i bilmotorer danner vanligvis en vinkel på 30° til 60° med referanseflaten. Tradisjonelle metoder klarer ikke å måle dem nøyaktig. Vanskeligheten med måleteknologi for skrå hull ligger i:

1. Begrensning på retningen til normalvektoren: Under målingen må proben berøres langs akseretningen til det skrånende hullet (normalvektorretningen); ellers vil det oppstå projeksjonsfeil;
2. Koordinatsystemkonvertering: Når arbeidsstykket plasseres tilfeldig, er det et romlig vinkelavvik mellom det skrånende hullets koordinatsystem og maskinverktøyets koordinatsystem;
3. Bevegelsesbegrensning av proben: Faste prober kan ikke rotere fritt og er vanskelige å justere med den skrånende overflaten.

Bransjeløsninger

1. Proberotasjonsteknologi

Avanserte måleinstrumenter er utstyrt med en 360° roterende probebase. Gjennom automatisk justering av A-vinkel/B-vinkelretning berører proben alltid arbeidsstykket langs den normale retningen til det skrånende hullet;

2. Intelligent koordinatsystemjustering

For målehoder som ikke kan roteres, brukes 3-2-1-justeringsprinsippet. Iterasjon og optimal tilpasning skaper koordinatsystemet:

(1) Målereferanseplan (3 punkter etablerer Z-aksen)

(2) Målereferanselinje (2 punkter etablerer X-aksen)

(3) Målereferanseorigo (1 punkt etablerer koordinatsystemet)

(4) Gjennom todimensjonal rotasjonsberegning konverteres maskinverktøyets koordinatsystem til arbeidsstykkets koordinatsystem.

Ta kontakt med oss ​​hvis du har spørsmål eller råd på overseas0711@vip.163.com